For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn han har vist oss hvem han er.
Johannes 1, 17-18
Bibelen har vært i vinden denne høsten. Selv har jeg hatt glede av å lytte til en podcast der to sekulære filosofer leser gjennom Bibelen og samtaler om det de har lest. De leser Bibelen med helt andre briller, og stiller andre spørsmål til teksten enn oss som har kjent bibeltekstene siden søndagsskolen. Det gjør den gamle boken interessant for mennesker som aldri har lest Bibelen før.
Av Ingunn Folkestad Breistein
PÅ ANSGARSKOLEN ligger den kristne tro som grunnverdi i undervisningen. Mange elever og studenter leser gjennom hele Bibelen for første gang når de kommer hit. Teologistudentene lærer å lese tekstene på grunnspråket, de får lære om de ulike skriftenes historie og sammenhengen de ble skrevet i. Bibelskoleelevene får lov til å stille kritiske spørsmål til tekstene, snakke om de vanskelige spørsmålene, se nyansene, forskjellen og sammenhengen mellom ulike skrifter. Var Paulus uenig med seg selv da han sa at kvinnene skulle tie i forsamlingen samtidig som han sa at de kunne profetere og be? Finnes det to utganger på livet, og hva er fortapelse? Kan mennesket være samtidig rettferdig og synder? Bibelen rommer hele menneskelivet, og vi ønsker å formidle en slitesterk tro.
Bibelen vi leser, er en oversatt Bibel. Bibelover settere må velge en av flere betydninger av et gresk eller hebraisk ord. Vi er heldige som har en Bibel på vårt eget språk, for de færreste av oss kan lese Bibelen på grunnteksten. Flere oversettelser gjør oss bevisst på at en oversatt Bibel allerede er en fortolket Bibel, og på at vi har mulighet til å lese ulike versjoner av Bibelen for å få frem flere nyanser.
Vi leser alle Bibelen ut fra den tid og den kultur vi er en del av. Fra misjonsarbeidet er det kjent at vi må kontekstualisere, det vil si skille mellom hva som er kulturen i et land og et folk, og det bibelske budskap. Det er ofte vanskeligere å skille mellom det bibelske budskap og vår egen kultur – den er vi ofte blind for, fordi den er en så integrert del av oss selv.
Det er også viktig å kunne skille mellom det sentrale og perifere i Bibelen. Når vi sier at Bibelen er Guds ord, mener vi at hele Bibelen er gitt oss av Gud, innblåst av Gud, og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse (1 Tim 3,16). Noe er mer sentralt (for eksempel Johannes 3,16), og noe tilhører den gamle pakt (for eksempel offer lovene i Det gamle testamente). Kristus er Skriftens stjerne og kjerne, og alt i Bibelen skal forstås ut fra Ham. Jesus sammenfattet loven når han sa at det viktigste er å elske Gud og sin neste.
På Ansgarskolen ønsker vi ikke bare at elevene og studentene skal bli bedre kjent med Bibelen. Først og fremst ønsker vi at de skal bli kjent med den Gud som Bibelen handler om. Først når de har erfart det levende Ordet, kan de forstå det skrevne Ordet og formidle det.
Utgiver: Ansgarskolen, Fredrik Franssonsvei 4, 4635 Kristiansand
Telefon: 38 10 65 00
E-post: post@ansgarskolen.no www.ansgarbibelskole.no www.ansgarhoyskole.no
Ansvarlig redaktør: Ingunn F. Breistein
Redaktør: Ann-Christin Østerberg E-post: post@ansgarskolen.no Design og mal: TressDesign.no Layout: Ravnbø design
Trykk: United Press
Forsidefoto: Grethe Fredvik
Bladet distribueres gratis. Ansgarmagasinet kan også leses elektronisk på ansgarhoyskole.no.
Gi en gave til Ansgar høyskole og få skattefritak for beløpet. Til en forskningsinstitusjon som Ansgar høyskole kan du gi inntil 10 % av din inntekt i tillegg til det du ellers har gitt til Misjonskirken Norge eller din lokale menighet.
Du kan gi på følgende måte:
1. Bruk vedlagte giro.
2. Gi en enkeltgave eller bli fast giver ved å skanne QR-koden:
Ansgarbibelskole og Ansgarhoyskole
Ansgar bibelskole og Ansgar høyskole
3. Gi en enkeltgave eller bli fast giver på VIPPS til nr. 75023. Ønsker du skattefradrag, husk å oppgi ditt personnummer.
4. Gi en enkeltgave eller bli fast giver til Ansgar bibelskole ved å bruke konto 3000.19.17079, VIPPS nr. 75034, eller ved å skanne QR-koden:
TAKK for at du er med og gir!
ANSGAR BIBELSKOLE: Søknader mottas fortløpende så lenge det er ledige plasser. Se ansgarbibelskole.no.
ANSGAR HØYSKOLE: Ordinær søknadsfrist 15. april. Ledige studieplasser legges til 19. juli på samordnaopptak.no.
Trygve Isene, masterstudent i ledelse og menighetsutvikling. Her framfor universitetsbiblioteket, University Library & Bell tower.
I ti år har Trygve Isene, 29-åringen fra Volda, drømt om å studere i utlandet. Den gangen opplevde han det han kaller en personlig trosvekkelse. Egentlig tenkte han først på bibelskole i USA eller noe i den gaten, men han fikk aldri helt «go» for det. At det skulle bli det ærverdige universitetet i Leuven som fikk brikkene til å falle på plass, så han ikke for seg.
Tekst: Ann-Christin Østerberg Foto: Trygve Isene
Nå føles det helt rett. Han er i full gang med studieåret i Belgia, som han tar som en del av masterstudiet i ledelse og menighetsutvikling. Han stortrives på KU-Leuven, som er en av de største og eldste universiteter i Belgia. Universitetet er blant de 50 høyest rangerte universitetene i verden, og blant de beste og mest prestisjefulle universitetene i Europa.
Byen Leuven er som en sirkel, med under en mil i omkrets. Hele byen er organisert og strukturert rundt universitetet. Byen er også full av kirker. Alle kirkene er så utrolig vakre og de er mange, det er nesten litt overveldende, syns Isene. *Byen ligger nært Brüssel, bare 15 minutter med flytoget.
Trygve er glad i det som er vakkert. Som tidligere tømrer er han godt kjent med tre og husbygging. At hele Leuven by er bygd med stein, syns han er både estetisk og majestetisk. Uansett hvor han går så er alt stort og flott. Når man reiser til utlandet som turist reiser man ofte rundt til forskjellige byer og nye steder. Det behovet har ikke Trygve i Leuven.
– Her er det konsekvent vakkert over alt , sier han. At han skal få være i byen et helt år, ser han utelukkende på som et stort privilegium.
Han bor på The Holy Spirit College, et stort, gammelt bygg som opprinnelig var donert til universitetet, til fattige prestestudenter på 1700-tallet.
Stort universitet og spennende fag
Det er 60 000 studenter og 10 000 av dem er internasjonale. Når det gjelder det sosiale, har han bestemt seg for at han vil bruke året til å utfordre seg selv og bli kjent med folk fra andre land og kulturer på fakultetet for teologi og religiøse studier,
framfor å være med nordmenn, som fort kan bli mere trygt og komfortabelt. Det er flere møteplasser for internasjonale studenter hvor de kan møtes for å drikke kaffe og dra ut og spise og kose seg etterpå. Det har blitt noen gode sosiale kvelder.
Fagene han tar går inn i det han allerede studerer, eller så tar han fag som kan erstatte de fagene han nå ikke tar på Ansgar. Katekese, pastoralomsorg i ulike deler av livet, kirke og teologi i middelalderen, kontekstuell teologi, er noen eksempler på hva han skal studere dette året.
– Vil du anbefale andre studenter å ta et utvekslingsår?
Erasmus er et utvekslingsprogram som gjør det enkelt å studere i utlandet og få lån og stipend. For de høyskoler og universiteter som er med i programmet forenkler det utveksling av studen ter fra hele verden.
Ansgar høyskole har og har hatt studenter bl.a. i Amerika og England, men Isene er første utvekslingsstudent i Belgia.
– Ja, absolutt! Har du litt lyst så husk på at det er nå du har muligheten. Bruk den! Du kan ta alt fra et halvt år, et helt år eller en hel utdanning. Det er også så mye lettere å gjøre det under utdanningen sin. Det handler om å både lære og ha det gøy.
For han personlig er dette både riktig og bra, og han oppfordrer de som tenker på det til å realisere drømmen de også.
Alle skolens masteroppgaver (2008-2022) ligger nå ute i fulltekst i Nasjonalt vitenarkiv.
Ved å skrive ansgar i søkefeltet får du opp alle 61 masteroppgavene fra Ansgar høyskole, på nettsiden nva.unit.no
iNasjonalt vitenarkiv – NVA – er en tjeneste under utvikling. Noen få institusjoner har fått ta det i bruk nå i starten, og vi er så heldige å være blant dem. Av de 90 publiseringer som ligger ute, står Ansgar for 61 av dem. NVA skal på sikt være et arkiv der norske forskingsinstitusjoner legger ut artikler, ulike forskings resultat, rapporter og studentoppgaver i fulltekst.
I lovsangsfag underviser vi om hvorfor vi tilber, og mer spesifikt hvorfor vi bruker sang og musikk til å lede i kollektiv tilbedelse i forsamlinger rundt om i verden. Vi ønsker å utruste elevene til å bli lovsangsledere som igjen kan være med å lede forsamlinger rundt om i landet, og vise hvem Jesus er gjennom sine gaver og talen ter. Vi underviser både teoretisk og praktisk. Vi reiser på flere praksisturer i løpet av året, blant annet har vi vært i Danmark, Bodø, Karmøy, Skien, Bergen, m.m. Hvert år ønsker vi å lære elevene at de kan skrive sanger som er med å setter spor i andre menneskers liv, sanger som er med å lede mennesker i tilbedelse – i ånd og sannhet.
Vi er supervelsignet som får æren av å være med så mange elever i det de utforsker sine Gudgitte talenter.
Vil du høre noen av låtene finner du de der du lytter til musikk!
Daniel Dahl Foto: Lasse Eid
Hør låtene her!
Tekst:Ansgarlekene, var en aktivitetsdag med bl.a. tautrekkingskonkurranse.
SOM STUDENTRÅDSLEDER har det vært givende å se det økende engasjemen tet blant studenter og det blomstrende studentmiljøet på skolen. Studentrådet har, etter sin etablering for noen år siden, fått en rutine for både faglige samlinger og arrangering av sosiale arrangement til studenter. I samarbeid med Ansgar sosial – en verving av to engasjerte studenter på skolen til å arrangere sosiale aktiviteter for studenter – har vi arrangert en oppstartsuke som etter bred tilbakemelding virker som den beste Ansgar har hatt noensinne. I tillegg arrangerte studentrådet før sommeren også et sommerball, hvor ⅓ av alle studentene på skolen møtte på vakre Mannskapsmessen på Odderøya i finklær for å feire et vel gjennomført studieår. Dette var en storslagen suksess som studentrådet ønsker å arrangere igjen til kommende vår.
Disse arrangementene i tillegg til andre planlagte og gjennomførte arrange ment (blant annet klesbyttedag, ‘KreaKafe’, juleavslutning osv.) er en pågående innsats av studenter for studenter, med ønske om å gjøre studiehverdagen bedre for alle og enhver. Mye av æren går allikevel til motiverte og imøtekom mende ansatte som støtter opp under og hjelper til ved hver anledning. Med dette, i tillegg til nye engasjerte tillitsvalgte, ser vi derfor bare en lys fremtid for kommende studenter på skolen, og for Ansgar høyskole som helhet.
Portrettintervju med Siri Iversen, ny generalsekretær i Misjonskirken Norge
Tekst: Ann-Christin Østerberg Foto: Lasse Eid
Den første tiden som ny generalsekretær har Siri Iversen brukt til å bli kjent med staben og organisasjonen. Hun har også fått seg sin egen Insta gramkonto: genseksiri. Følger du den, får du innblikk i en generalsekretærs hverdag og misjonskirkens arbeid.
Engasjementet er stort, kroppsspråket framoverlent, og latteren sitter løst. Noen ganger også tårene, mest fordi hjertet banker sterkt for både Jesus, menneskene og kirkesamfunnet som hun nå er øverste leder for. For både hode og hjerte er med når den nye generalsekretæren leder.
“Vi må klare å ha det varme hjertet som brenner for Jesus og for mennesker, samtidig som vi kan ha et skarpt hode som er oppdatert og belest”, sier Siri Iversen.
Drivkraften til å lede de neste seks årene er at hun og kirkesamfunnet skal være med å føre mennesker til Jesus.
I forkant av generalsekretærprosessen hadde Iversen lenge kjent på at det var tid for noe nytt. Da utfordringen om å søke kom, var hun klar. Hun opplever det som riktig tidspunkt i livet, fordi hun nå er både ung nok til å tåle det trykket som det innebærer å gå i front, og samtidig gammel nok til å ha en del livserfaring og forhåpentligvis klokskap.
Tredje generasjons misjonsforbunder Generalsekretæren er født og oppvokst som tredje generasjons misjonsforbunder, i det som nå heter Misjons
kirken Norge.
Barndomshjemmet husker hun som fritt og godt og Jesus-elskende. Da Siri var 13 år flyttet hun og familien til Colombia. Hun ser tilbake på tiden i Sør-Amerika som gode og innholds rike år. Etter hvert flyttet hun hjem til Norge for å fullføre videregående. Etter videregående bar det rett på teologistu dier på Ansgar høyskole. Iversen hadde ingen tid å miste, fordi hun skulle inn i heltidstjeneste. Derfor var hun ekstra glad for at studiet ble gjort om fra fire til tre år. Storfag het det den gangen i 1993-96.
At hun skulle være i heltidstjeneste, har hun visst hele livet. Selv trodde hun at pastortjenesten var den minst aktuelle, for det var misjonær eller evangelist det handlet om for henne. Etter studiene flyttet hun og Anne May Abrahamsen, nå studentpastor på Ansgar høyskole, til Holmlia i Oslo. Der ble de to pastorer for en nyplantet menighet. I løpet av de syv årene de var der, giftet de seg begge to på hver sin kant og Siri fikk sitt første barn.
Så ble det reise et par år på «fire kallelser» som det het den gangen, før hun fikk forespørsel om å bli lærer på Ansgar Bibelskole. Da flyttet hun og familien på tre til Kristiansand i 2003.
På fritiden var hun med å plante Vågs bygd misjonskirke og i løpet av denne tiden ble familien utvidet til fem.
Etter en tiårs periode ble hun utfordret til å plante ny menighet på Flekkerøy utenfor Kristiansand. For Siri og familien ble det et trossteg å si opp
jobben på bibelskolen for å lede den nye oppstarten. De var midt i flytting og huslån, og en lønnsslipp med 20% prosjektstilling var ikke optimalt å komme med til banken! Men de startet opp, og i Flekkerøy misjonskirke var hun fram til sommeren 2022.
Ydmyke og frimodige Nå leder hun et kirkesamfunn og Iversen har stor tro på kirkesamfunnets verdier: rotfestet, raus og relevant. De formidler et vidt spenn, og det er akkurat der kirkesamfunnet skal være, mener Iversen.
“Vi må klare å ha det varme hjertet som brenner for Jesus og for mennesker, samtidig som vi har et skarpt hode som er oppdatert og belest.”
Siri Iversen
I det spennet trives hun godt. Misjons kirken har noe som passer i vår tid. Vi kan samarbeide både med Den norske kirke og pinsevenner. Vi trenger ikke være så bombastiske, men heller mer Jesus-sentrert, og nådegaveorienterte. Misjonskirken er en enhetsbevegelse som kom ut av en vekkelseshistorie.
“Vi skal romme både tidebønn og tungetale”, sier Iversen. “Vi ser stykkevis og delt, men vi tror sammen. Lars Råmunddal har skrevet noe om at vi ikke er sannhetsrelativister. Vi tror det fins
en sannhet; Jesus Kristus er sannheten, men så er vi ydmyke på at vi ikke alltid har hele bildet.”
“Som kirkesamfunn og som kristne, skal vi være både ydmyke og frimodig på samme tid”, konkluderer Iversen.
Både student og ansatt Siri Iversen har både vært student på høyskolen og ansatt på bibelskolen.
Hun opplever at Ansgarskolen og kirkesamfunnet har kommet tettere på hverandre de siste årene.
Høyskolen har de siste årene utvidet utdanningstilbudet og det samsvarer med høyskolens mål om på “et kristent verdigrunnlag å utdanne kunnskapsrike, relasjonsorienterte og engasjerte mennesker til arbeid og tjeneste i kirke, kultur og samfunn.”
Utvidelsen syns generalsekretæren er positiv. Utfordringen er å bevare høy skolens egenart som kristen høyskole. “Det er viktig å bevare pulsslagene som gjør at vi er et annerledes alternativ blant høyskolene”, avslutter Iversen.
”Hovedgrunnen til at jeg valgte Ansgar bibelskole var at jeg har hørt mye om at dette er en bra bibelskole, og det er derfor jeg har lyst til å gå her.”
Hannah Vårlid FossFra venstre bak: Kaia Gjertsen, Tomine Tønnessen, Emma Vårdal, Malin Maasbach, Lisa Axelsen, Mikala Holvik
Fra venstre foran: Vilde Føreland, Malin Bjoraa, Hannah Vårlid Foss
Disse ni jentene kommer alle fra Kristiansandsområdet og har valgt å gå på bibelskole i hjembyen.
Familie, venner og lokalkirke Felles for flere av dem er at de trives så godt i Kristiansand at de har lyst til å bli værende i byen. Mange er også engasjert i ungdomsarbeidet i sin lokale kirke.
Det å kunne få være nære både familie, venner, kjærester og kirke betyr mye.
Flere har også hørt mye godt om bibelskolen via ungdomsledere og ungdomsarbeidet, så når det var tid til å velge skole etter videregående, var Ansgar bibelskole et lett valg.
Malin Maasbach, Malin Bjoraa, Tomine Tønnessen og Vilde Føreland kommer fra Ytre Randesund misjonskirke, og Emma Vårdal og Hannah Foss fra Randesund misjonskirke. Mikala Holvik tilhører Flekkerøy kirke, mens Lisa Axelsen og Kaia Gjertsen er fra Songdalen frikirke hvor Kaia også jobber i ungdomsarbeidet. Hun hadde et veldig bra inntrykk av Ansgar bibelskole og ønsket derfor å kombinere bibelskolen med jobben i ungdomsarbeidet.
Åtte av dem bor også på skolen, og tenker ikke til daglig så mye over at de fortsatt er i hjembyen. Det oppleves både nytt men samtidig trygt å ha hjemmet i nærheten.
– Man kommer inn i “bibelskole-
boblen” og blir kjent med mange nye mennesker her på skolen. Vi drar jo ikke hjem i helgene, men er sammen med de andre elevene på skolen, sier Tomine Tønnessen.
Mikala Holvik derimot har vært to år i forsvaret i Bergen, og når hun først flyttet hjem igjen til Kristiansand, ville hun bo hjemme. Det syns hun fungerer godt. Hun er på skolen på dagen og får vært sammen med familie og venner noen kvelder og helger.
Bibelskole kontra folkehøyskole
Flere av dem var også inne på å begynne på folkehøyskole, men inntrykket var at der er det mye gøy og moro og litt leirfølelse hele tiden, mens de selv hadde et behov for å få litt mer fordypelse i Bibelen og troen. Det får de på bibelskolen.
De går alle KRIK-linjen som betyr at de har tre dager med KRIK, hvor de starter dagen med andakt og bønn, og to dager med fellesfag hvor de får undervisning om Bibelen og troen. De liker kombinasjonen av sport og Bibel!
De syns også det er fint at de som går her har mange av de samme verdiene. Det viser seg at flere som har gått på bibelskolen også blir værende i byen etter bibelskoleåret når de fortsetter med nye studier. Ved å gå her får de venner også for den neste studiefasen.
Lisa Axelsen har tenkt på Ansgar siden ungdomskolen. Hun hadde en kusine
som også var miljøarbeider i fjor. Hun ønsket helt klart bibelskole istedenfor folkehøyskole nettopp med tanke på relasjoner og mennesker. “Du får flere som deler de samme verdier og den samme troen når du går på bibelskole”, sier Lisa.
Man blir veldig godt kjent gjennom et år på bibelskolen og for mange blir dette året også starten på livslange vennskap.
– Vil dere anbefale folk å gå på Ansgar bibelskole?
– JA! Svarer de unisont.
– Jeg kom rett fra forsvaret og syns det var utrolig deilig å komme til et miljø hvor det er mange kristne. Det kjennes trygt og godt, sier Mikala.
Ansgar bibelskole er også internatskole, som gjør at de flytter hjemmefra og inn på skolen. Det oppleves som nytt og spennende samtidig som det er nært hjem og familie.
– Det er mange som ville bli i Kristiansand, men for meg det det ikke sånn at jeg måtte bli her. Hovedgrunnen til at jeg valgte Ansgar bibelskole var at jeg har hørt mye om at dette er en bra bibelskole, og det er derfor jeg har lyst til å gå her, avslutter Hannah Vårlid Foss.
Studiesjef Cato Gulaker har en dragning mot å grave dypere og pirke bort i temaer hvor tydelige svar og bibeltolkninger har vært fastsatt gjennom årenes løp. Han trigges av skråsikkerhet, og provoseres når kompliserte ting forenkles mot det banale. Derfor bruker han bl.a. sin forskningstid på å studere bibelvers som er både kontroversielle og bort gjemte.
Han er ikke sikker på hvorfor. Kanskje kommer det av hans bedehusbakgrunn, hvor man ikke skulle stille spørsmål ved vedtatte sannheter.
Selv grublet han over hvorfor Lots døtre blir behandlet slik de gjør, eller hvorfor Saul måtte få en ond ånd? Hva med Jobs bok? Disse krevende bibelver sene er det ikke mange som vil ta tak i. Det vil Gulaker.
Hans forrige bok handlet om Satan, hans nyeste bok handler om sex. Ikke akkurat tematikk som ligger øverst på talerlisten i våre kirker og menigheter.
– Hvorfor har du skrevet denne boken? Da Gulaker var inspektør på Ansgar bibelskole fikk han mange spørsmål fra elevene om disse vanskelige tekstene, og det var en medvirkende årsak til at han begynte å jobbe med denne tematikken.
Han har også hatt mange samtaler og diskusjoner om seksualitet og ekte skap i Bibelen, hvor folk skyter bibelvers rett fra hofta med tilsynelatende fasiten i hånd om hva de forskjellige tekstene betyr.
Etter å ha undervist i mange år om tematikken, ser han et stort spenn
mellom tekstene. Ofte sier vi at Bibelen har ett syn på ekteskapet, seksualitet og kjønnsroller. Når man leser gjennom tekstene ser man derimot at de inne holder flere nyanser, og bærer preg av at tekstene har blitt til gjennom 1000 år.
«Hvis vi tar av oss tvangstrøya som vi trykker ned over bibeltekstene, syns jeg det trer fram et kor, mer enn én stemme», sier Gulaker.
Det er den samtalen han vil hjelpe til å få i gang.
Sølibat eller familieliv?
Han syns tekstene i Det nye testamentet hvor sølibatet løftes opp og fram, blir både underkommunisert og bortfor klart. Han forsker derfor på de ulike teksttradisjonene i Det nye testamentet, hvorav noen ser ut til å idealisere avhol denhet, framfor både sex og familieliv. Disse tekstene står i spenning til Det gamle testamente, som fremholder familielivet som det store idealet.
Han har brukt de siste årene på å undersøke enkle påstander om sex og samliv som har vist seg å være mer komplekse i bibeltekstene. Det er derfor blitt viktig for ham å studere og drøfte hvordan, rent historisk og litterært, man kan skjelne mellom mer eller mindre gode fortolkninger.
Ifølge Gulaker er betoningen av barne familien og kjernefamilietankegangen egentlig et moderne fenomen.
Tekstene om samliv, derimot, blir stadig dysset ned og bortforklart, mens
ingen dysser ned når Paulus snakker om rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen.
I stedet er det mange som hevder at Paulus egentlig ikke mente det slik som han skrev det. Dette er bortforklaringer av veldig tydelige tekster, mener Cato.
Sex og samliv-fokus Gulaker syns debatten om samlivsetikk er ute av proporsjon i forhold til det fokuset som Bibelen har på det. Isteden for at samtalen handler om synet på f.eks. rettferdiggjørelsen, forsoningen eller dåpssyn, så står store deler av kampen om den «rette tro» rundt sex og samliv.
«Det kan nesten virke som om synet på samlivsetikk er lakmustesten på om du kan regnes som en ordentlig kristen eller ikke», hevder Gulaker.
Han liker ikke å overforenkle Bibelen, men vil heller stå i det krevende spennet, og grave dypere. Hva kan dette spennet og mangfoldet ha å si til oss mennesker i dag?
– Hva tenker du om Bibelen?
– Ifølge George Eldon Ladd er Bibelen «Guds ord, i menneskers ord, i his torien», svarer Gulaker.
Hopper du over ett av disse elemen tene, så hopper du over noe vesentlig. Hvis vi bare sier at Bibelen er Guds ord, så hopper vi over at Bibelen samtidig også er menneskers ord.
Gud handlet i menneskers liv og de skrev det ned i en sammenheng som var fornuftig for deres tid.
Han mener at Bibelen taler til oss
som et åpenbaringsvitnesbyrd, og et historisk åpenbaringsmedium.
Bibelen er skrevet av mennesker, den inneholder og formidler Guds ord, og bibelordet er dynamisk og alltid aktuelt.
Meningsfull
Det som gjør forskningen og skrivejobben så meningsfylt for Gulaker, er nettopp det at han jobber på en institusjon og i et menighetslandskap hvor det Bibelen formidler har en betydning for mange. Spesielt i frikirkemiljøene har det Bibelen sier en stor betydning for hvordan vi lever livene våre.
I gang med sin tredje bok Gulaker sin bok er ikke en bok om «sex og samliv og kristen tro». Boken er ment som et grunnlag for og en start på en samtale. Han ser på forskningen sin som en legopakke til den som vil bygge og grave dypere inn i materien.
Sexual Abstinence in the New Testament er et akademisk bidrag, og studiesjefen har ingen illusjoner om å skape de store endringene i kontroversielle debatter. Det han imidlertid håper på, er at boken i beste fall kan mane til ydmykhet istedenfor skråsikkerhet.
Nå er han allerede i gang med sin tredje bok. Den begynner ikke på S, men handler om guddommelige prøvelser. Er det Guds vilje å utsette oss for prøvelser? Hvorfor står det da at vi kan be om å slippe? Spørs målene får henge til neste boklansering.
Forsker Grand Prix er et årlig høydepunkt blant landets universiteter og høyskoler, og utgjør en arena hvor PhD-kandidater konkurrerer om å aktualisere sin forskning foran et live-publikum.
I ÅRETS KONKURRANSE var Ansgar høyskole dobbelt representert. Bodil Kvernenes Nørsett (høyskolelektor i musikk) presenterte sin forskning på hvordan sangstudenter ved ulike musikkutdanningsinstitusjoner i Norden bruker sin vurdering ved sangeksamen til å bli en bedre sanger og artist. Helen Kolb (høyskolelektor i IFO/Psykologi) presenterte sin studie av voldsutsatte barn og deres motstandskraft og mestringsmuligheter.
Vi gratulerer begge våre deltagere med vel gjennomført formidling. Vinner av forsker Grand Prix 2022 (Agder) ble Eva Mari Andreasen (UiA) og hennes prosjekt om hvordan kommunikasjon kan forbedres mellom helsearbeidere i samtale med hverandre og pasienter.
Ansgar høyskole inviterte til en spennende fagdag med Stian Kilde Aarebrot på Ansgarskolen torsdag 13. oktober.
Forkynnere og menighetsledere fikk undervisning og samtale om hvordan det kan legges til rette for trosprak siser ikke bare i gudstjenesten, men også i hverdagen.
Dagen var todelt hvor samlingen på dagtid var forbe holdt pastorer, prester og øvrig stab i menigheter og kirker. På kveldssamlingen var det åpent for alle interes serte, inkludert skolens studenter og elever.
Aarebrot ga i høst ut boken "Gjøre. Høre. Plastisk bibelbruk", hvor han tar for seg hvordan bibellesning kan gå fra å være en tørr plikt til noe som potensielt kan forandre livet. Stikkord er samlesning, og nærhet til hverdagen. Stian Kilde Aarebrot viderefører med dette arven etter Edin Løvås og formidlet engasjerende om disippellivet og hvordan det kan se ut i vår tid. Med Bibelen som grunnlag, kunnskap om hjerneforskning om vanenes kraft og den tidlige kristne tradisjonen med «operatio divina» ble dette en inspirerende dag hvor tanken var å legge til rette for at vi blir Ordets gjørere, ikke bare dets hørere.
Det var sommer og allerede midten av juli måned. Matilda var stresset og usikker på hvor hun skulle søke og hvor hun skal være det neste året. Hun hadde bedt mye til Gud om hjelp til å finne veien, men hun følte ikke at hun fikk så mye ledelse.
Det eneste hun la merke til var at hun fikk en slags fred når det gjaldt Ansgar bibelskole. Og den kom tilbake igjen og igjen når hun sjekket ut mer om skolen. Nå er hun kjempeglad for valget!
Ville på bibelskole i utlandet Hun visste at hun ville på bibelskole i over et år før hun bestemte seg for Ansgar. Først søkte hun på noen engelske bibelskoler mens hun samtidig snuste på en annen bibelskole i Norge, litt lenger oppe i nord. Det hun i alle fall var sikker på var at hun ville til utlandet, men tenkte først at Norge kanskje var litt for nær Finland. Likevel tok hun seg i å hele tiden komme tilbake til tanken på Norge.
Hun sjekket ut omtrent alle bibelskoler i hele landet, så Matilda har en god oversikt over Norges bibelskoletilbud. Hun sier selv at hun hadde et slags drømmebilde av hva et år på en bibelskole skulle innebære, men så etter hvert at ingen skoler har alt, og at hun måtte slippe drømmebildet og faktisk ta et konkret valg. Da valget var tatt, kjørte
Matilda sine foreldre henne til Norge i bobilen sin. Den var praktisk å ha, både for at de nå kan komme på besøk, men også for å få med seg hele flyttelasset som skulle med fra Finland.
Hun har heller ikke vært nervøs etter at hun tok valget, noe som er uvanlig for henne. Det kjentes bare riktig ut.
Hun sier at hun aldri har hatt denne type fred over et så stort valg før.
– Hvordan er det være elev på Ansgar bibelskole?
– Jeg elsker å være her! Mye bedre enn jeg hadde tenkt meg. Jeg tenkte først at det var litt likt folkehøyskole, med mest fokus på linjene og ikke så mye fokus på for eksempel bønn og lovsang.
– Allerede første kvelden satt vi elever samlet, helt spontant, og ba og sang lovsanger sammen, forteller Matilda entusiastisk. Oppholdet har allerede overgått alle hennes forvent ninger.
Et år med påfyll
Hun har hatt lederansvar i menighets sammenheng siden hun var 13 år. Det har hun trivdes godt med. Det hun er veldig takknemlig for nå, er at hun på bibelskolen kan være en som kan få motta, mens det er andre som har ansvaret for hva som skal skje.
De har praksis, noe hun gleder seg masse til, men det er ikke hun som må bære alt sammen. Det har gjort henne
godt på mange plan.
– For meg passer Ansgar bibelskole helt perfekt! Ta med Gud på valget, for han vet hva den enkelte trenger og trives best med. Året på bibelskole er et år du utvikler deg så mye som person, så la Gud være med å lede deg!, sier Matilda.
Hun går på disippellinjen og i år er de bare fire stykker som tar akkurat denne linjen. Det gjør at de får ekstra mye tid til å stille spørsmål og snakke sammen, og de føler seg både sett og godt ivaretatt. Fra mandag til onsdag er det linjefag, med fokus på personlig utvikling, teamarbeid, kreativ formidling, og fordypning i Bibelen.
På torsdag og fredag er det fellesfag for hele skolen med bibelfag, troslære og bønn og spiritualitet.
Det sosiale på skolen er det hun trives aller best med. Det å kunne henge sammen med de andre elevene på bibelskolen.
De skal på kor-tur og team-tur, og Israelstur har de allerede vært på. På nyåret venter tur til Colombia.
– Hvordan er det å være i Norge?
– Jeg elsker det også! Jeg har jo bare sett “kristen-Norge” og det du finner her i Norge har vi ikke i Finland. Det er ikke bibelskoler i den grad som det er i Norge. Det at et kirkesamfunn går
Tekst: Ann-Christin Østerberg Foto: Lasse Eid
meg passer Ansgar bibelskole helt perfekt! Ta med Gud på valget, for han vet hva den enkelte trenger og trives best med. Året på bibelskole er et år du utvikler deg så mye som person, så la Gud være med å lede deg!”
Matilda Wilhelmssonsammen om å starte en bibelskole, det ser vi ikke i Finland. Samarbeidet på tvers av menigheter om festivaler som for eksempel Get Focused også, finner vi ikke i Finland.
Hun elsker også det norske landskapet!
– Og for en utsikt vi har her! Vi bor jo på en campus som er så nære vannet og vi ser sjøen rett utenfor vinduet vårt. Det er kjempefint! Norge har jo fjell også, og jeg gleder meg til å dra på korturné og teamtur rundt i Norge.
Noen få praktiske utfordringer har det vært siden hun ikke har norsk mobil nummer, så Vipps får hun ikke brukt, og studentkortet hennes ligger i lommeboken i stedet for på en app. Ellers så har det meste praktiske gått greit.
Åpen for å se hva framtiden bringer Matilda er finlandssvensk og tilhører de 5 % i Finland som bare snakker svensk. Finsk er hun ikke god på, og kjenner seg allerede nå mer akseptert i Norge enn i deler av Finland.
I Norge snakker jo alle det samme
språket også. Det syns hun er deilig.
– Det er så deilig å bare kunne spørre på mitt eget språk når jeg er i butikken og ikke måtte snakke engelsk.
– Før jeg kom til Norge har jeg ikke tenkt på at du kan bo i et land hvor alle skjønner hva du sier! Det er så deilig!
Hun ser ikke bort fra at hun kommer tilbake til Norge en gang senere også. Her er det så mye hun vil oppsøke og finne mer ut av. Hun har sagt til Gud: “Nå gir jeg hele framtiden til deg, så får vi se hva som skjer.”
“For
10. oktober ble Ingulf Diesens betydning for Ansgarskolen og Misjonskirken Norge markert gjennom en bysteavduking av ham i skolens bibliotek. Bysten er laget av kunstne ren Gunstein Draugedalen.
Det var mange som uttrykte sin takknemlighet til Ingulf Diesen, både på det personlige plan som den mentoren, veilederen og forbildet han var, samt hans store betydning for Ansgarskolen.
Ingulf Diesen (1928-2015) var rektor ved Ansgarskolen fra 1959-1970, og ledet utviklingen av det som i dag er Ansgar bibelskole og Ansgar høyskole. Da Diesen startet opp igjen skolen i 1959, la han grunnlaget for den moderne Ansgarskolen. Det er den arven skolen i dag står på og bygger videre på. Som institusjon er Ansgar høyskole og bibelskole takknemlig for det arbeidet og innsatsen som Diesen la ned. Skolen står i en tradisjon som vektlegger
Astrid Diesen ved bysten av Ingulf Diesen. Tekst: Ann-Christin Østerbergviktigheten av utdanning, samtidig som utdanning skal ha en praktisk hensikt. For Diesen handlet det om å forkynne evangeliet, og det gjør det også i dag, om enn i en litt bredere betydning.
Han var en betydelig pioner, nestor og høvding i det som den gang het Det Norske Misjonsforbund. Han har satt tydelige spor som rektor ved Ansgarskolen, lokal pastor i en årrekke, forfatter og som både misjonsforstander og landssekretær i Misjonsforbundet.
Diesen var første frikirkepastor som tok cand theol.-grad ved universitetet i Oslo, og han var en aka demiker og karismatiker, økumen, og en etterspurt forkynner og bibellærer.
I biblioteket på Ansgarskolen ble bysten avduket
sammen med noen velvalgte ord fra kunstneren og sangeren Gunstein Draugedalen, og Ansgarskolens nåværende rektor Ingunn Folkestad Breistein. Hans enke, Astrid Diesen, og mange av Ingulfs familie og venner var til stede og fikk med seg mange varme hilsener og gode ord bl.a fra Misjonskirkens generalsekretær Siri Iversen og tidligere rektor Bjørn Øyvind Fjeld, under den høytidelige markeringen som fortsatte i skolens kantine.
At Diesens byste nå står i “Mosvolds bibliotek” på Ansgar skolen gjør at sirkelen er sluttet. Det var skipsreder Torrey Mosvold som i sin tid utfordret Diesen til å ta teologistudier i Chicago, med det mål for øye at Ansgarskolen skulle etableres.
Sveinung Lorentsen, tidligere rektor. Bjørn Øyvind Fjeld, tidligere rektor.
«Hvis 50 sponsorer gir 10 000 kr til bibelskolen, dekker det inn varslede budsjettkutt fra myndighetene.»
Svein Andersen, forlagssjef for Hermon forlag
Terje Watne, inspektør på bibelskolen, var en av de som talte under markeringen av Ingulf Diesens byste avduking. Under talen snakket han blant annet om de budsjettkutt som bibelskolene nå har blitt varslet om fra myndighetene. Dersom forslaget i statsbudsjettet opprettholdes, vil kuttet innebære et inntektsfall på 500 000,- kroner for Ansgar bibelskole.
En som var til stede i salen var forlagssjef fra Hermon forlag, Svein Andersen. Han kom med et spontant forslag om at 50 sponsorer gir 10 000 kr hver til bibelskolen for å dekke inn disse pengene.
– Hvorfor har du lyst til å bidra økonomisk til Ansgar bibelskole?
– Jeg har selv flere barn som har gått på bibelskolen, og ser hva det bygger inn i livet til unge mennesker.
Et år på bibelskole gir et solid fundament for troen, og for livet som kristen i den utfordrende hverdagen som mange opplever i vår tid. Det gir evighetsverdier», sier Svein Andersen.
Han er med glede «førstemann ut» som sponsor til Ansgar bibelskole. Blir du eller din bedrift også med?
Konkurranse – kronerulling fra privatpersoner Både selvstendig næringsdrivende og privatpersoner kan være med på å bidra i kronerullingen. Dersom du tegner deg som fast giver på kr. 200,- eller mer per måned, eller gir et engangsbeløp på kr. 5 000,eller mer, er du med i trekningen av et Kjell Nupenlitografi til en verdi av ca. kr. 10 000,-. Se siste side i bladet for å se mer om hvordan du kan gi.
Profesjonell holdning: nøytralitet Her er dilemmaet: psykologer skal hjelpe alle pasienter, uansett kjønn, alder, religion, kultur og andre kategorier som er viktige i et samfunn som blir mer og mer mangfoldig. Psykologen skal ikke påvirke sine pasienter med egne verdier, politiske eller religiøse holdninger. Og det er soleklart riktig – tenk om du var en ateist med en angstlidelse som kommer for å få hjelp hos en psykolog som er muslim eller kristen, og psyko logen begynner timen med en bønn og avslutter med en velsignelse. Eller, litt mindre åpenlyst, psykologen, som (tilfeldigvis) heter Maria Kristensen og (mindre tilfeldig) har et kors som smykke rundt halsen, spør deg om du tror på Gud? Hadde ikke det gått over grensen? En åpen holdning der alle pasienter føler seg like velkomne er avgjørende for å skape trygghet i terapirommet. Vanligvis er psykologer veldig flinke til det.
De store spørsmål kan ikke besvares nøytralt
Samtidig skal psykologen åpne for refleksjoner som har å gjøre med de store spørsmålene om mening,
tilhørighet, ansvar eller avskjed. Eller alt samtidig. Å snakke med datteren til en dement mor, for eksempel, som opplever stor belastning som pårø rende, betyr også å snakke om hvem du er når personligheten og minnene dine forsvinner, hva det betyr å tilhøre en mor som ikke kjenner deg igjen og som ikke vet at hun tilhører deg, og ikke minst om meningen i et liv som går mot døden. Eller, for å ta et annet eksempel, å snakke med en mann som er preget av angst som sprer seg over hele hverdagen: angst for en arvelig sykdom i familien, for krigen i Europa, for klimakrisen og det sosiale miljøet på jobb. Her er det eksistensielle spørsmål om trygghet eller tillit som ligger bak. Hva kan jeg stole på når verden er full av trusler? Slike spørsmål krever svar, og de berører ikke bare pasienten, men også psykologen selv, fordi det er spørsmål som angår alle mennesker. Religiøs tro er en av flere måter å besvare eksistensielle spørsmål på.
– Hvordan i all verden skal en psykolog da holde religion utenfor terapirommet uten å samtidig stenge ute en dimensjon som er viktig for mange?
Forskning på norske psykologer
Forskning gjennomført ved Ansgar Høyskole viser at mange psykologer er usikre når det gjelder den religiøse eller spirituelle dimensjonen i terapirommet. De er samtidig interesserte og åpne for tematikken, men nøler med å adressere den selv overfor pasientene. Pasien tene, på den andre siden, nøler også, fordi det ofte er vanskelig å sette ord på religiøse eller spirituelle temaer og fordi psykologer vanligvis ikke er blant de som er spesielt positive til religion. Psykologistudiet på Norges universiteter
Tekst: Lars Mandelkow, Høyskolelektor psykologi / stipendiat Foto: Lasse Eidforbereder ikke kandidatene i nevneverdig grad på det heller – religiøsitet og spiritualitet som menneskelig erfa ring dekkes nesten ikke i timeplanen.
En løsning trenger ikke å være vanskelig. Psykologer er flinke til å snakke med sine pasienter og til å balansere ulike syn på verden. Den ferdigheten kan brukes også når det gjelder tro. Bare at språket bør håndteres forsiktig. Å spørre om kilder til mening i livet, om hvor håpet kan komme fra eller hvem som har det siste ansvaret, kan være en begynnelse.
Å spørre om betydningen av tro i livsløpet kan også gi viktige punkter å feste en forandringsprosess på. Mange pasi enter trenger oppmuntring til å snakke om tro. Men for å finne de rette ordene og ikke trå over etiske grenser, trenger psykologer også tid og anledning til å bli klar over sin egen livsfortelling når det kommer til religion. Dette kan begynne allerede på universitetet. Fordi også dette er et resultat av forskningen: psykologistudentene i Norge er veldig interesserte i tematikken. Ikke bare på Ansgar Høyskole.
Spennende kameltur i Masada.
22. september reiste hele Ansgar Bibelskole på tur til Israel. Vi hadde mye på programmet, og vi gledet oss veldig til alt vi skulle få oppleve. Både lærere og elever hadde store forventninger.
Etter over 20 timers reise var vi fremme på hotel let Ohalo Manor ved Genesaretsjøen i Israel.
Den første dagen hadde vi en rolig start, noe jeg tror vi alle trengte etter den lange reisen.
En av de første tingene vi gjorde var å besøke Nazareth Village. Nazareth Village er en type museum, utendørs, som viser hvordan det kunne ha vært på Jesu tid. Det var veldig spennende å kunne besøke denne plassen, for å få et større innblikk i hvordan hverdagen kanskje var da Jesus levde. Senere den dagen var vi ved noen varme kilder, hvor vi badet og koste oss.
Dagen etter var en innholdsrik dag, hvor vi blant annet var innom Golanhøyden, Mensa Christi og Kapernaum. Vi var også på båttur på Genes aretsjøen, der vi sang, danset og koste oss. Noe annet jeg husker godt fra denne dagen var da vi besøkte stedet der Jesus holdt Bergprekenen. Det er noe spesielt ved det å kunne gå de
samme plassene Jesus selv har gått.
Søndag morgen reiste vi tidlig fra hotellet og satte kursen mot Jerusalem. Først var vi på Masada, som var en stor opplevelse. Noe jeg synes var ekstra spennende her var hvordan landskapet er så annerledes enn det vi er vant med i Norge. Der er mye ørken og steiner,
som er stor kontrast til naturen i Norge. Dette merket vi også mye til da vi var på kameltur senere denne dagen. Deretter kjørte vi ned til Dødehavet, som ligger ca. 400 meter under havets nivå. Å bade i Dødehavet var en helt unik opplevelse.
Vi fløt i vannet, og noen hadde til og med bibelen med seg i vannet.
Mot kvelden ankom vi det nye hotellet vi skulle sove på, Prima Park Hotel, i Jerusalem. Mandag morgen reiste vi først til Oljeberget. Derfra gikk vi ned til Getsemane.
Getsemane var en veldig fin hage og der brukte vi god tid til både lovsang og andakt, og til å sitte å lese bibelen, be og det vi selv måtte ønske. Dette er en av de fineste opplevelsene jeg hadde på turen, å få være der Jesus trolig brukte noen av sine siste timer.
Vi reiste til Betlehem på tirsdag, der vi blant annet fikk se Hyrdemarkene og Fødselskirken, hvor Jesus ble født. På kvelden fikk vi høre fra en Jesus-troende jøde, og hvordan det er for dem å leve i Israel i dag. En av de siste stedene vi besøkte var Gordons Golgata. Her fikk vi se hvordan graven kan ha sett ut, og hvor Jesus kanskje ble korsfestet. Jeg synes dette var en veldig fin plass å besøke. Det var virkningsfullt å så visuelt kunne se for seg hvordan det kan ha sett ut da det skjedde.
Hele turen var en veldig spesiell opplevelse. Jeg føler meg veldig heldig som har fått reise til Israel med en så
fin gjeng. Vi var der bare én uke, men det var en innholdsrik uke. Vi opplevde utrolig mye spennende. Dagene var lange, men utrolig interessante, og vi har spist mye god mat og hatt det utro lig kjekt sammen. Turen stod virkelig til forventningene.
“Å få være i Getsemane er en av de fineste opplevelsene jeg hadde på turen, å få være der Jesus trolig brukte noen av sine siste timer.”
Fra og med høsten 2022 vil det være mulig for elever på Ansgar bibelskole som ønsker det, å ta inntil 30 studiepoeng i teologi, og dermed få ett opptakspoeng ved søknader til høyere utdanning.
Eksamener tas vårsemesteret som privatist.
Elisabeth Tveter Jacobsen
Dette er en unik mulighet til å kombinere et opplevelsesrikt år på bibelskole med studier i teologi.
Bakerst fra venstre – rad nr.5 :
Magnhild Vangstad, Bodø
Elise Kippenes, Nesodden
Mattias Oliver Game, Orre
Benjamin Bugge, Bø i Telemark
Tobias Thorsen, Skien
Victoria Sørensen, Våler i Østfold
Isak Bakkevig Håland, Aksdal
Ida Enge, Sandnes
Emma Dukane, Eydehavn
Per Simon Haugland, Bryne
Benjamin Valheim, Årdal i Ryfylke
Vegard Alsaker, Veavågen
Andre bakerst fra venstre – rad nr.4 :
Markus Isaksen, Larvik
Malin Maasbach, Kristiansand S
Emma Røyland, Hokksund
Rebecca Hamnes Johansen, lærer
Daniel Simonsen, Sandsli
Noah Myklebust Kvalvik, Ålesund
Foto: Lasse EidAdrian Gundersen, miljøarbeider
Lisa Axelsen, Nodeland
Ingrid Loland, Nøtterøy
Erlend Nordtun, Bremnes
Kaia Gjertsen, Brennåsen
Talette V. Ausland, elevpastor Maria Vik, miljøarbeider
Midterste rad fra venstre – rad nr.3 :
Mikala Holvik, Flekkerøy
Rebekka Magerholm, Skodje Esther Kangabire, Tromsdalen Miriam Floen, Kleppestø Håkon Mjelstad, Tysse Karoline Landro, Nedstrand
Matilda Wilhelmsson, Jakobstad, Finland
Vilde Føreland, Kristiansand S
Julie Carlson, Trondheim
Lidia Nezif Abagojjam, Trondheim Elisabeth Jacobsen, Ålesund
Tomine Othilie Tønnessen, Kristiansand S Espen Garriott, Nodeland Vilde Sæther, miljøarbeider
Foran fra venstre rad – nr.2
Daniel Dahl, lærer
Filip Skagestad Wietrzychowski, Mandal (foran Daniel)
Jonas Hombrekk Osvaldsen, Skien Mathias Fjalsett, Arendal Malin Bjoraa, Kristiansand S Arne Bakke, lærer Kenneth Stave, Lyngdal
Hannah Vårlid Foss, Kristiansand S Silje-Maria Lindin Aaberg, Ålesund Thilde Dyveke Sørhaug, Sandefjord
Foran fra venstre – rad nr.1 :
William Førde, Vennesla Sondre Storstadmo, lærer Robin Foss, Lyngdal Grethe Fredvik, lærer Beate Moldstad, Oteren Emma Vårdal, Kristiansand S Mathilde Saghaug, Stord Sissel Mo, Vinstra Elise Breistein, miljøarbeider
Hannah Hatlen og Juni Andernach Johannesen går også på Ansgar bibelskole, men var ikke til stede da bildet ble tatt.
Ingulf Diesens kampskrift for troen på at Bibelen er Guds inspirerte Ord – er minst like aktuell i dag som da det først ble utgitt. Kr 249,– Pocket
I FOKUS-bibelen hjelper 50 norske bidragsytere med bred forankring i ulike kirkesamfunn deg å forstå det du leser sett fra opprinnelig lesers perspektiv! I tillegg til innledningssider i hver bok, Fokusbokser og fortløpende studiekommentarer finner du i den tilhørende appen 700 videokommentarer, inkludert innledningsfilm til hver bok.
Fra kr 899,–
Du finner alle våre 500 produkter på www.hermon.no! Fri frakt ved kjøp over kr 400,– Ordretelefon: 63 80 30 99 E-post: ordre@hermon.no HERMON FORLAG Skann QRkoden med din smarttelefon for å lære mer om den nye studibibelenMartin Jakobsen har publisert flere tidsskriftsartikler: «Kristus og naturen: Hvordan moti vere til miljøengasjement i kirke og menighet?» i Scandinavian Journal for Leadership & Theology.
«Verken psykolog eller kirkelig forkyn ner: Diakoners forståelse av rollen som sjelesørger og bruk av kirkelige ressur ser» i Tidsskrift for sjelesorg, sammen med Maria Jakobsen.
«Et attraktivt liv. Hvordan formidle kristen etikk i et pluralistisk samfunn?» i Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke.
Hildegunn Marie Tønnessen Seip har publisert artikkelen: “Growing together in a creative community: The power of participation in an arts project with young migrants” i Community Psycho logy in Global Perspective
Cato Gulaker har publisert boken: Sexual Abstinence in the New Testament på forlaget Peter Lang Publishing Group.
Marie Strand Skånland har publisert artikkelen: «Music therapy and social re covery in flexible assertive community treatment” i Nordic Journal of Music Therapy.
“Justice, Quality and Sacredness in Marriage as Seen by German Lawyers, Counselors, and Clergy” i Journal of Divorce and Remarriage.
norsk misjon» i læreboken Missiologi En innføring, med Ingrid Eskilt, Jeppe B. Nikolajsen, Kari S. Haug og Frank-Ole Thoresen som redaktører.
Lars Mandelkow har publisert to artikler: “Religious sensitivity at secular universities: A cross-sectional replicati on study among Norwegian psychology students” i Nordic Journal of Religion and Society sammen med Silje Endre sen Reme.
Ingunn Folkestad Breistein har publisert to kapitler: «Fra religionsmono pol til livssynså pent samfunn. Frikirkenes rolle i fremveksten av det moderne Norge» i boken Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion med Inger Marie Okkenhaug og Karina Hestad Skeie som redaktører. «Historiske perspektiver på
Tommy Wasserman har publisert følgende: “The Woman at the Well as a Witness in John Revisited” i Journal of Theological Studies.
“The Text and Paratext of Family 1 in Mark 16” i Comparative Oriental Manuscript Studies Bulletin.
“Liturgical Influences on the Text of the New Testament” i boken Why We Sing: Music, Word, and Liturgy in Early Christianity: Essays in Honor of Anders Ekenberg’s 75th Birthday.
Returadresse: Ansgarskolen AS Fredrik Fransonsvei 4 4635 Kristiansand
du være
Vi setter nå i gang en kronerulling for Ansgar bibelskole med et mål om å samle inn kr. 500 000,-. Alle som tegner seg som fast giver på kr. 200,- eller mer i måneden, eller gir et engangsbeløp på kr. 5 000,- eller mer, er med på trekningen av et Kjell Nupen-litografi til en verdi av kr. 10 000,-. Du er også med i trekningen dersom du gir samme beløp til Ansgar høyskole. Gaver til Ansgar høyskole gir rett til skattefradrag.
Slik går du frem: Gå inn på https://gi.ansgarskolen.no/. Velg mellom Ansgar bibelskole eller Ansgar høyskole, og mellom engangsbeløp og fast giver. Du får valget om å betale med Vipps eller kort.
Dersom du ønsker å gi en gave til Ansgar høyskole kan du også bruke vedlagte giro. Takk for din gave!